Mine 3 uker i Sri Lanka

Da er jeg kommet trygt hjemme til lille Norge etter 3 fantastiske uker i vakre Sri Lanka.

Dette innlegget skulle jeg egentlig ha skrevet for 1 uke siden, i og med at det er en uke siden jeg kom hjem. Men dessverre da så ble jeg syk når jeg kom hjem og ble innlagt på sykehuset i 2 netter etter å ha hatt en kraftig bihulebetennelse. Så et tips til du skal reise så lenge for å unngå det: HUSK NESESPRAY OG HOSTESAFT! Alt er bra med meg nå, i tillegg var jeg heldig det verste kom dagen jeg kom hjem. Tross de 14 timene i fly da.

Konkluderingen av det å reise alene så langt for første alt var egentlig rett og slett fantastisk. Man lærer så mye mer, man lærer mye om seg selv og ting rundt seg på en helt annen måte. Selv om jeg konstant hadde folk rundt meg hele tiden følte jeg meg likevel alene. I og med at jeg som oftest var den eneste norske, og at jeg ikke kunne tenke at det ikke er så viktig om jeg ikke får det med meg, fordi det får sikkert mamma eller pappa med seg og jeg trenger ikke å bry meg om dette. Men haha sånn kunne jeg ikke tenke. Det ble mye opp spørring slik at jeg var sikker på at jeg fikk med meg det riktige. Det var ikke alltid jeg kunne de engelske ordene jeg skulle få frem, så jeg måtte prøve meg på å mime det frem. Det å kommunisere med folk som ikke kunne engelsk og det å ta initiativet til å skaffe seg helt nye venner. Men når jeg tenker meg om så var alt dette egentlig veldig lett. Dette er bare noe du må se for deg at du MÅ gjøre om du skal reise alene på den måten jeg gjorde. Du må komme deg ut av din egen komfortsone og gjøre alt for å bevise at du ikke bare en en liten uskyldig sjenert sjel som reiser alene for første gang veldig ensom.

For min del er det veldig lett å skaffe seg venner. Jeg nektet å bli den som satt på rommet alene i helgene, spise alene, ta taxi alene, dra på supermarkedet alene og dra på jobb alene. Men så var ikke jeg den eneste som hadde den samme oppgaven heller, det er alltid noen som reiser alene som prøver hardt å få seg noen venner de kan forholde seg til. ALLE var veldig imøtekommende og villig til å bli kjent med alle. Alle forstår at du er alene reisende og de prøver å inkludere deg mest mulig. Vet ikke jeg og det bare var jeg som var utrolig heldig med gjengen jeg bodde med hele tiden, men du kan sikre deg at du aldri er alene, spiser alene eller noe som helst føle deg ensom med mindre du ber om det. Du får et smil av hver og en du møter på som får dagen til å bli mye bedre. Og du kan ihvertfall ikke være redd for å snakke engelsk! Jeg grudde meg litt til det, fordi jeg kunne bare det grunnleggende engelsken. Men det tok med en dag før jeg følte meg helt trygg på å kommunisere på engelsk med de andre. Ingen ler av deg om du sier noe feil eller prater rar engelsk.

Jeg husker jeg var veldig spent på om det var noen andre norske der. Selv var jeg veldig forberedt på å være den eneste norske der. Den første uken hadde jeg faktisk 3 norske rundt meg! Jeg forholdte meg automatisk til de, selvom jeg ikke fikk så god kontakt med alle, men det var alltid jeg og de to andre norske, og vi hadde det kjempe gøy sammen! Dessverre skulle de dra på et annet prosjekt de neste ukene. Den andre uken startet vi å jobbe så da bestod dagene av å jobbe egentlig. Da var vi 2 norske, og vi bodde på rom sammen. Alltid godt å kunne kommunisere litt på norsk iblant når dagene dine består av Engelsk.

Fikk selvfølgelig spørsmål da jeg kom hjem om jeg slet med hjemmelengsel, i og med at jeg er veeeldig familiekjær. Men jeg slet egentlig ikke med det? Jeg hadde 3 uker på å kose meg på, familien min kan jeg være med når som helst og jeg visste de hadde det bra hjemme. Selvfølgelig savnet jeg å ha de rundt meg å føle den tryggheten. Eneste jeg nesten var på gråten av å savne var norsk mat. Eller rettere sagt – ordentlig mat. Vi spiste faktisk ris og churry hver dag. Den siste uka droppet jeg å spise middagen fordi jeg ble kvalm av tanken på det fordi jeg var så lei (tror jeg bestilte pizza fra Pizza Hut 6 ganger…). Skulle du på butikken for å kjøpe noe snacks for å mette litt var den eneste muligheten frukt. Gikk veldig mye på frukt. Husker en dag vi fikk pannekaker til lunsj, jeg gråt nesten av glede. Når vi snakker om maten, så informerer jeg med det samme at jeg ble matforgiftet der nede, varte heldigvis en dag – og hva det var jeg spiste som fikk meg dårlig vet jeg egentlig ikke. Og en til ting jeg savnet var en varm lang dusj, ikke en iskald dusj som fikk deg til å holde pusten og vaske håret på 1 min fordi du ville bli fortest mulig ferdig pga kulden.

Når det gjelder det å reise til Sri Lanka alene, så er ikke det noe problem! Men sørg for å henge med en gruppe eller beveg deg aldri alene som hvit kvinne. Det skal visst være veldig høye tall du finner om du søker på google om hvor mange som blir voldtatt i Sri Lanka iløpet av et år. Mennene der gir deg ekstra god oppmerksomhet dersom du er jente og hvit. Ekstra mye om du viser litt mye hud. Derfor valgte jeg å alltid dekke føttene og skuldrene mine når jeg var ute. Jeg var veldig klar over dette før jeg reiste. Var klar over at jeg ikke skulle gå alene, ta taxi alene, ta sjangser, bli med fremmende, ta imot drikke av fremmende osv… Jeg har et eksempel fra den første uken der to jenter av de jeg bodde med tok seg inn på et hotell den første helgen fordi det var billig med wifi, aircondition og basseng. Dette var noe de fant på internettet til knapt en 100lapp (norske kroner) per natt. Når de kom dit var det veldig langt inne i skogen, veldig creepy sted og hotell. De fikk beskjed om å betale dobbelt så mye i tillegg. Når de fikk rommet fikk de ikke lov til å få nøkkelen eller å låse døren av de som jobbet der. Skjedde mye annet som de opplevde som veldig ekkelt, i tillegg til at de nektet de å forlate hotellet istede for å ligge der når de bestemte seg for det etter de hadde fått rommet. Når de ble hentet begynte sjåføren å kjøre en helt annen vei med vilje, som om at han prøvde å kidnappe de. De to jentene pluss ei som ble skremt av hendelsen bestemte seg da for å reise hjem samme dag fordi de følte seg med en gang veldig utrygge av å være i Sri Lanka. Veldig synd, men jeg tenker det at når du først reiser til et såppas utrygt land så kan du ikke teste det ut på den måten.

Så har vi da hovedgrunnen til at jeg reiste ned – frivillig arbeid. En PERFEKT ide å gjøre som førstegangs alenereisende om du er redd for å reise helt alene er å reise som en organisasjon med mange andre og i tillegg jobbe som frivillig hvor du gjør noe bra for verden. Som jeg gjorde så fikk jeg oppleve noe den første uken før jeg startet å jobbe. Noe som overrasket meg var at jeg kunne faktisk velge om jeg ville jobbe med to forskjellige ting på de to ukene, og ikke bare på barnehjemmet begge ukene. Jeg vurderte å jobbe med eldre, siden det er det jeg gjør hjemme bare for å se forskjellen og hvor godt vi faktisk har det i Norge når vi en gang blir innlagt på et sykehjem. Vurderte også å jobbe med funksjonshemmende mennesker fordi jeg hørte de trengte veldig mye å ha mange som jobbet der siden de var 100 funksjonshemmede som bodde der. Men jeg endte opp på barnehjemmet fordi jeg syntes det er tryggest og best for barna å ha noen kjente fjes der i over lengere periode. Skal heller ikke legge skjul på at tanken på å forlate de var veldig trist. Så jeg ble, og angret ikke fordi jeg stor trivdes.

Som dere kan se på bildene jeg delte på et forige innlegg så kan dere se at de har det veldig fint på barnehjemmet! Alle har hver sin seng, masse leker, store rom og en egen lekeplass ute. Ulempen med huset var at det var veldig skittent, luktet rart og massevis av småkryp der. Man kunne se at sengene ikke har blitt vasket før eller skiftet ut på mange år. De hadde ingen bleier når vi kom, så vi hadde alltid med oss bleier hver dag vi kom. Noen ganger måtte vi kjøpe inn med egne penger til de minste babyene fordi de vi hadde med oss var for store for dem. Istede for bleier brukte de et forstørret lommetørkle. Alle de minste babyene var helt rosa-rød i underlivet og nedover lårene, enkelte hadde blemmer også på grunn av dette. Det var helt forferdelig å se på. Noen blødde også, fordi de klødde seg selv med utrolig lange negler. Neglene var veldig lange som dere kan se på noen bilder av babyene. De hadde ingen neglesaks, så jeg pleide å rive kortere slik at de ikke skulle skade seg selv.

Vi startet jobbdagen med å sitte 45 i buss og tuk tuk (tilsammen) for å komme oss til jobbplassen. Når vi startet på jobb fordelte vi oss, noen startet å jobbe med babyene og noen startet å jobbe med de litt eldre ungene. Jeg startet oftes å jobbe med babyene, mest fordi det var mest travelt der. Etter å ha sagt hei til alle de søte babyene som ville ha oppmerksomhet, tok jeg en etter en for å skifte bleier og klær på de. I løpet av en dag hadde jeg sikkert gjort det 20 ganger. Når vi var ferdig å skifte på alle, satt vi de ned på lekematten, lekte med de og ga de den oppmerksomheten de trengte. Vi startet å gi de aller minste babyene en flaske med melk 1 time før lunsj, der ble vi sittende helt frem til lunsj imens de andre som jobbet der matet de andre med babygrøt. Det var alltid et fat fullt av babygrøt og en skei som skulle tømmes på 15 hylende barn som sto oppreist i barnesengene sine med mat i hele ansiktet. En time senere var det sovetid hvor de alltid lå å sov.

Pausen vår var på 2 timer. På de 2 timene sov barna. På disse 2 timene følte vi oss veldig nytteløse. Vi spurte ofte om det var noe vi kunne gjøre, som å rydde/vaske etc. Utenom det var det bare å vente på å få ta med de eldre ungene ute for å leke med de. Nå hadde vi en og en halv time med de litt eldre ungene før jobbdagen var slutt 15:00. På de timene hadde vi det gøy med ungene, veldig mye skriking her også om de ikke fikk oppmerksomhet. De pleide faktisk å sette seg hardt ned i gulvet, legge seg ned og spre både armer og ben for å så starte et høyt skrik helt til noen tok de opp. Du kan se for deg å prøve å gi oppmerksomhet til 10 barn samtidlig.

Den første uken var vi 3 frivillige som jobbet på barnehjemmet. Den uken hadde alle babyene feber. Vi fikk ikke ta noen ned på lekematten pga dette. Den andre uken var vi 6 frivillige. Denne uken hadde babyene spysyken og forkjølelse. Den yngste babyen var 15 dager gammel. Den eldste var 16 år. Det var 20 babyer og 15 barn. Det er veldig vanskelig for meg å se hvor usikker fremtiden til alle disse barne er, og utrolig fint å se hvor glad alle blir med å få bare litt oppmerksomhet å kjærlighet. Jeg syntes dette er en utrolig fantastisk mulighet å gjøre om du har lyst til å utforske verden, og samtidig gjøre noe bra for verden. Vi trenger det så utrolig mye! Bare det å se hvor stor pris barna setter pris på at det kommer noen å leker med de, gir de oppmerksomhet og kjærlighet. De trenger det mye mer enn du faktisk tror! Tenk å starte livet sitt som foreldreløs. Disse barna ble tatt fra foreldrene fordi de kom uten at foreldrene var gift. Et barn var der fordi moren var 13 år. Jeg kan tenke meg at de fleste barna er voldtektsbarn i og med at foreldrene ikke giftet seg når moren var gravid. Mangle ble tatt fra foreldrene sine fordi foreldrene ikke var snille mot de. Det var veldig lett å se om et barn ble oppvokst med vold. Vettskremt hele tiden. Ingen har fått den fantastiske omsorgen man får av moren sin når man blir født. De er små, veldig små, men likvell har de en sjel, en fremtid og behov for all kjærlighet og omsorg. Noen ganger følte jeg at jeg jobbet for barnevernet. Jeg ville så gjerne ta med meg alle hjem. Gi ungene et trygt hjem. Ikke alle får et trygt hjem i fremtiden engang. Den er så usikker. Noen får hjem til foreldrene sine igjen, noen får en helt ny familie.

Jeg anbefaler deg virkelig å ta deg tid til å gjøre dette når du får muligheten. Dropp partyturene til syden med vennegjengen. Ta heller med deg vennene dine, eller reis alene får og gjøre en forskjell i hverdagen til deg selv og andre. Jeg angrer ikke et sekund, dette er et minne for livet, og jeg kommer definitivt til å gjøre noe lignende igjen!

Advertisements

One thought on “Mine 3 uker i Sri Lanka

  1. Beste jeg har lest, uten tvil! Du forsterket HELT klart tankene mine om å reise, ikke bare for meg selv men å gjøre noe for andre. Setter utrolig mye pris på informasjon og bloggen din, keep it going

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s