Spansk språkskole

Nå har det gått 1 mnd siden vi kom til Spania. Også 1 mnd siden vi startet på den spansk språkskolen «Caramba». Den første måneden gikk utrolig fort, men samtidlig føler vi at vi har fått gjort så utrolig mye på den lille måneden. Vi ser frem til 2 nye mnd!

Språkskolen varte fra 09:30-14:00 hver dag, med en halvtime pause. Intensive skoledager hvor vi lærte mye. Vi er alle enige om at spansk er et utrolig vanskelig språk å lære, men vi er veldig motiverte til å lære det! 

På den lille halvtimen vi hadde lunsj, gikk vi alltid bort til den nærmeste cafén å bestilte kakao og «tostada con marmelada» som er det du ser på bildet ovenfor. 

Vi har meldt oss inn på et treningssenter som en rett vedsidenav skolen, som vi pleier å bruke tiden vår etter skolen på. Vi har ganske korte skoledager og mye fritid, så my prøvde vårt beste å utnytte den tiden. Utenom det har vi også leid oss sykler, som er ganske greit å ha når vi skal rundt omkring i Jerez som feks til og fra skolen. Veldig greie sykelforhold her! 

Sist helg tok vi en dagstur til Sevilla, tross regnværet så var det en veldig fin opplevelse. Det er så fantastisk at vi bor så greit til så mange spennende plasser å besøke! 3 timer til Afrika, 1 time til Sevilla, 20 min til Cadiz, 5 timer til Portugal, 2 timer til Gibraltar, 4 timer til Madrid osv… amaaaazing! Nå feks, nå sitter jeg på toget på vei til Madrid! Tror ikke vi kommer til å kjede oss i helgene – for å si det sånn. 

På mandag starter jeg å jobbe på fantastiske Sarquvitae sykehjem, noe som jeg ser utrolig mye frem til!! Jeg savner veldig mye å jobbe akuratt nå. Vi besøkte sykehjemmet på onsdag, og jeg fikk et kjempebra inntrykk av det. Blir bra å kunne utfordre meg selv i spansken vi har lært, og ser frem til å lære mer på jobben. Jeg kommer til å jobbe mandag-fredag kl08:00-15:00. Ganske greie arbeidstider! Ser veldig frem til å begynne. 

Slenger til noen bilder av hva vi har drevet med de siste dagene

📍Marokko

Denne helgen tok vi en helgatur til Marokko. Marokko er 1 time i båt og 2 timer i bil fra her jeg bor i Jerez de la frontera. Fantastisk! Vi leide bil og kjørte tidlig på fredags morgenen inn til Tarifa hvor vi tok båten over til Tanger i Marokko. Vi bodde på hotell i Tanger i 1 natt før vi tok båten tilbake igjen. 

Når vi ankom Tangier hadde hotellet fikset tur til oss inn til Chefchaouen, til The Blue Pearl. Det tok 2 timer fra Tanger inn til Chaouen. Vi var veldig uheldig med været den dagen, men hadde en utrolig fin tur, og verdens søteste guide! Han guidet oss rundt i The Blue Pearl i noen timer før vi dro tilbake til Tanger på hotellet. 

På lørdagen sto vi tidlig opp for å få oss en god frokost og for å få mer ut av dagen i og med at vi skulle ta båten tilbak senere på kvelden samme dag. Vi hadde en egen sjåfør som kjørte oss rundt og guidet oss rundt i hele Tanger, hvor vi bla kjørte inn til gamlebyen i Tanger, Caves of Hercules og andre fine utsiktsplasser over havet og byen. 

Første uka

Nå har det gått 1 uke siden vi landet på flyplassen i Malaga. Noe som vi syntes er kjemperart, fordi det føles ut som vi har vært her kjempelenge! Vi har gjort og lært så mye på bare den korte tiden. Tenk så mye vi har i vente! 

Den første skoleuka er også ferdig. Det er bare vi tre og læreren som er i et klasserom på Caramba språkskole. Vi får mye ut av de 4 timer lange skoledagen, de 3 andre studentene er i et annet klasserom fordi de har kommet lengere enn oss i spansken fordi de har vært her 2 uker lengere enn oss. Maria er en super lærer! Spansk er et vanskelig språk med mye vanskelige verb, men utrolig artig å lære. Skolen starter kl 09:30 og slutter 14:00, 4 dager i uka mandag-torsdag. Vi bruker 30 min på å gå til skolen. Etter skolen så pleier vi å dra inn til sentrum, ut å spise eller hjem til leiligheten å lage oss «middag». Middagen  pleier normalt å være i 9 tiden på kvelden her, så om vi skal ut å spise middag så må vi dra på resturante etter kl21:00. Det er ofte vi drar ut å spise middag med de andre studentene, veldig koselig.

I kveld skal vi på flaminco show med Maria og de andre studentene. Tidlig i morgen tar vi båten over til Marokko, noe som tar 1 time i båt (og 2 timer bil for å komme oss til båtkaia), dit drar vi også med de andre studentene! Vi gleder oss veldig. Vi drar dit utenfor skolen for å feriere. 

Fra vinsmakinga på en (av flere) bodegaer her i Jerez! Vi ble servert 8 forskjellige sherry vin. 

📍Spain – Jerez de la frontera

Hola! Som sagt tidligere er jeg lærling som helsefagarbeider, og har alltid drømt om og ta tider av lærlingtiden min i utlandet. Når jeg fant ut av erasmus+ (https://www.stfk.no/PracticeEurope) så prøvde jeg alt for å få plass en eller annen plass i utlandet som lærling. Det var da jeg var så heldig som fikk velge mellom Italia, Island og Spania på et sykehjem! Jeg valgte derfor Spania fordi jeg hadde vært mye i Spania fra før av og kjente til litt av kulturen og miljøet. 

En mnd senere reiste jeg og to andre jenter (på 18år og 19år) som jeg skulle bo å være med i Jerez de la frontera. De to lærlingene er aktivitør og konditor. Aktivitøren skal jobbe på samme sykehjem som meg! 

Her skal vi være i 3 mnd (19januar-28april), hvor vi skal gå 1 mnd på språkskole å lære oss spansk før vi begynner på jobb. Her i Jerez de la frontera kan så og si ingen engelsk. Vi har allerede funnet ut at her må vi bare utfordre oss selv å prøve og kommunisere på spansk, selvom ingen av oss kan spansk – noe som er en utfordring i seg selv. Vi er glade vi har google oversetter! 

Nå har vi slått oss til ro i en utrolig fin (og kaldt) leilighet hvor vi har hvert vårt rom og deler kjøkken, bad og stue. Noe som vi syntes er veldig fint! (legger til noen bilder lengere ned) 

I går møtte vi spansklæreren vår (Maria) og de andre studentene som er her som lærlinger. Også var vi på shopping, noe som også var helt amazing her! Ifølge de andre studentene (som har vært her i 2 uker allerede) så er halve byen et kjøpesenter. Noe som passer oss veldig fint:)

Ikveld skal vi ut å spise med de andre studentene, det blir koselig! 

Mine 3 uker i Sri Lanka

Da er jeg kommet trygt hjemme til lille Norge etter 3 fantastiske uker i vakre Sri Lanka.

Dette innlegget skulle jeg egentlig ha skrevet for 1 uke siden, i og med at det er en uke siden jeg kom hjem. Men dessverre da så ble jeg syk når jeg kom hjem og ble innlagt på sykehuset i 2 netter etter å ha hatt en kraftig bihulebetennelse. Så et tips til du skal reise så lenge for å unngå det: HUSK NESESPRAY OG HOSTESAFT! Alt er bra med meg nå, i tillegg var jeg heldig det verste kom dagen jeg kom hjem. Tross de 14 timene i fly da.

Konkluderingen av det å reise alene så langt for første alt var egentlig rett og slett fantastisk. Man lærer så mye mer, man lærer mye om seg selv og ting rundt seg på en helt annen måte. Selv om jeg konstant hadde folk rundt meg hele tiden følte jeg meg likevel alene. I og med at jeg som oftest var den eneste norske, og at jeg ikke kunne tenke at det ikke er så viktig om jeg ikke får det med meg, fordi det får sikkert mamma eller pappa med seg og jeg trenger ikke å bry meg om dette. Men haha sånn kunne jeg ikke tenke. Det ble mye opp spørring slik at jeg var sikker på at jeg fikk med meg det riktige. Det var ikke alltid jeg kunne de engelske ordene jeg skulle få frem, så jeg måtte prøve meg på å mime det frem. Det å kommunisere med folk som ikke kunne engelsk og det å ta initiativet til å skaffe seg helt nye venner. Men når jeg tenker meg om så var alt dette egentlig veldig lett. Dette er bare noe du må se for deg at du MÅ gjøre om du skal reise alene på den måten jeg gjorde. Du må komme deg ut av din egen komfortsone og gjøre alt for å bevise at du ikke bare en en liten uskyldig sjenert sjel som reiser alene for første gang veldig ensom.

For min del er det veldig lett å skaffe seg venner. Jeg nektet å bli den som satt på rommet alene i helgene, spise alene, ta taxi alene, dra på supermarkedet alene og dra på jobb alene. Men så var ikke jeg den eneste som hadde den samme oppgaven heller, det er alltid noen som reiser alene som prøver hardt å få seg noen venner de kan forholde seg til. ALLE var veldig imøtekommende og villig til å bli kjent med alle. Alle forstår at du er alene reisende og de prøver å inkludere deg mest mulig. Vet ikke jeg og det bare var jeg som var utrolig heldig med gjengen jeg bodde med hele tiden, men du kan sikre deg at du aldri er alene, spiser alene eller noe som helst føle deg ensom med mindre du ber om det. Du får et smil av hver og en du møter på som får dagen til å bli mye bedre. Og du kan ihvertfall ikke være redd for å snakke engelsk! Jeg grudde meg litt til det, fordi jeg kunne bare det grunnleggende engelsken. Men det tok med en dag før jeg følte meg helt trygg på å kommunisere på engelsk med de andre. Ingen ler av deg om du sier noe feil eller prater rar engelsk.

Jeg husker jeg var veldig spent på om det var noen andre norske der. Selv var jeg veldig forberedt på å være den eneste norske der. Den første uken hadde jeg faktisk 3 norske rundt meg! Jeg forholdte meg automatisk til de, selvom jeg ikke fikk så god kontakt med alle, men det var alltid jeg og de to andre norske, og vi hadde det kjempe gøy sammen! Dessverre skulle de dra på et annet prosjekt de neste ukene. Den andre uken startet vi å jobbe så da bestod dagene av å jobbe egentlig. Da var vi 2 norske, og vi bodde på rom sammen. Alltid godt å kunne kommunisere litt på norsk iblant når dagene dine består av Engelsk.

Fikk selvfølgelig spørsmål da jeg kom hjem om jeg slet med hjemmelengsel, i og med at jeg er veeeldig familiekjær. Men jeg slet egentlig ikke med det? Jeg hadde 3 uker på å kose meg på, familien min kan jeg være med når som helst og jeg visste de hadde det bra hjemme. Selvfølgelig savnet jeg å ha de rundt meg å føle den tryggheten. Eneste jeg nesten var på gråten av å savne var norsk mat. Eller rettere sagt – ordentlig mat. Vi spiste faktisk ris og churry hver dag. Den siste uka droppet jeg å spise middagen fordi jeg ble kvalm av tanken på det fordi jeg var så lei (tror jeg bestilte pizza fra Pizza Hut 6 ganger…). Skulle du på butikken for å kjøpe noe snacks for å mette litt var den eneste muligheten frukt. Gikk veldig mye på frukt. Husker en dag vi fikk pannekaker til lunsj, jeg gråt nesten av glede. Når vi snakker om maten, så informerer jeg med det samme at jeg ble matforgiftet der nede, varte heldigvis en dag – og hva det var jeg spiste som fikk meg dårlig vet jeg egentlig ikke. Og en til ting jeg savnet var en varm lang dusj, ikke en iskald dusj som fikk deg til å holde pusten og vaske håret på 1 min fordi du ville bli fortest mulig ferdig pga kulden.

Når det gjelder det å reise til Sri Lanka alene, så er ikke det noe problem! Men sørg for å henge med en gruppe eller beveg deg aldri alene som hvit kvinne. Det skal visst være veldig høye tall du finner om du søker på google om hvor mange som blir voldtatt i Sri Lanka iløpet av et år. Mennene der gir deg ekstra god oppmerksomhet dersom du er jente og hvit. Ekstra mye om du viser litt mye hud. Derfor valgte jeg å alltid dekke føttene og skuldrene mine når jeg var ute. Jeg var veldig klar over dette før jeg reiste. Var klar over at jeg ikke skulle gå alene, ta taxi alene, ta sjangser, bli med fremmende, ta imot drikke av fremmende osv… Jeg har et eksempel fra den første uken der to jenter av de jeg bodde med tok seg inn på et hotell den første helgen fordi det var billig med wifi, aircondition og basseng. Dette var noe de fant på internettet til knapt en 100lapp (norske kroner) per natt. Når de kom dit var det veldig langt inne i skogen, veldig creepy sted og hotell. De fikk beskjed om å betale dobbelt så mye i tillegg. Når de fikk rommet fikk de ikke lov til å få nøkkelen eller å låse døren av de som jobbet der. Skjedde mye annet som de opplevde som veldig ekkelt, i tillegg til at de nektet de å forlate hotellet istede for å ligge der når de bestemte seg for det etter de hadde fått rommet. Når de ble hentet begynte sjåføren å kjøre en helt annen vei med vilje, som om at han prøvde å kidnappe de. De to jentene pluss ei som ble skremt av hendelsen bestemte seg da for å reise hjem samme dag fordi de følte seg med en gang veldig utrygge av å være i Sri Lanka. Veldig synd, men jeg tenker det at når du først reiser til et såppas utrygt land så kan du ikke teste det ut på den måten.

Så har vi da hovedgrunnen til at jeg reiste ned – frivillig arbeid. En PERFEKT ide å gjøre som førstegangs alenereisende om du er redd for å reise helt alene er å reise som en organisasjon med mange andre og i tillegg jobbe som frivillig hvor du gjør noe bra for verden. Som jeg gjorde så fikk jeg oppleve noe den første uken før jeg startet å jobbe. Noe som overrasket meg var at jeg kunne faktisk velge om jeg ville jobbe med to forskjellige ting på de to ukene, og ikke bare på barnehjemmet begge ukene. Jeg vurderte å jobbe med eldre, siden det er det jeg gjør hjemme bare for å se forskjellen og hvor godt vi faktisk har det i Norge når vi en gang blir innlagt på et sykehjem. Vurderte også å jobbe med funksjonshemmende mennesker fordi jeg hørte de trengte veldig mye å ha mange som jobbet der siden de var 100 funksjonshemmede som bodde der. Men jeg endte opp på barnehjemmet fordi jeg syntes det er tryggest og best for barna å ha noen kjente fjes der i over lengere periode. Skal heller ikke legge skjul på at tanken på å forlate de var veldig trist. Så jeg ble, og angret ikke fordi jeg stor trivdes.

Som dere kan se på bildene jeg delte på et forige innlegg så kan dere se at de har det veldig fint på barnehjemmet! Alle har hver sin seng, masse leker, store rom og en egen lekeplass ute. Ulempen med huset var at det var veldig skittent, luktet rart og massevis av småkryp der. Man kunne se at sengene ikke har blitt vasket før eller skiftet ut på mange år. De hadde ingen bleier når vi kom, så vi hadde alltid med oss bleier hver dag vi kom. Noen ganger måtte vi kjøpe inn med egne penger til de minste babyene fordi de vi hadde med oss var for store for dem. Istede for bleier brukte de et forstørret lommetørkle. Alle de minste babyene var helt rosa-rød i underlivet og nedover lårene, enkelte hadde blemmer også på grunn av dette. Det var helt forferdelig å se på. Noen blødde også, fordi de klødde seg selv med utrolig lange negler. Neglene var veldig lange som dere kan se på noen bilder av babyene. De hadde ingen neglesaks, så jeg pleide å rive kortere slik at de ikke skulle skade seg selv.

Vi startet jobbdagen med å sitte 45 i buss og tuk tuk (tilsammen) for å komme oss til jobbplassen. Når vi startet på jobb fordelte vi oss, noen startet å jobbe med babyene og noen startet å jobbe med de litt eldre ungene. Jeg startet oftes å jobbe med babyene, mest fordi det var mest travelt der. Etter å ha sagt hei til alle de søte babyene som ville ha oppmerksomhet, tok jeg en etter en for å skifte bleier og klær på de. I løpet av en dag hadde jeg sikkert gjort det 20 ganger. Når vi var ferdig å skifte på alle, satt vi de ned på lekematten, lekte med de og ga de den oppmerksomheten de trengte. Vi startet å gi de aller minste babyene en flaske med melk 1 time før lunsj, der ble vi sittende helt frem til lunsj imens de andre som jobbet der matet de andre med babygrøt. Det var alltid et fat fullt av babygrøt og en skei som skulle tømmes på 15 hylende barn som sto oppreist i barnesengene sine med mat i hele ansiktet. En time senere var det sovetid hvor de alltid lå å sov.

Pausen vår var på 2 timer. På de 2 timene sov barna. På disse 2 timene følte vi oss veldig nytteløse. Vi spurte ofte om det var noe vi kunne gjøre, som å rydde/vaske etc. Utenom det var det bare å vente på å få ta med de eldre ungene ute for å leke med de. Nå hadde vi en og en halv time med de litt eldre ungene før jobbdagen var slutt 15:00. På de timene hadde vi det gøy med ungene, veldig mye skriking her også om de ikke fikk oppmerksomhet. De pleide faktisk å sette seg hardt ned i gulvet, legge seg ned og spre både armer og ben for å så starte et høyt skrik helt til noen tok de opp. Du kan se for deg å prøve å gi oppmerksomhet til 10 barn samtidlig.

Den første uken var vi 3 frivillige som jobbet på barnehjemmet. Den uken hadde alle babyene feber. Vi fikk ikke ta noen ned på lekematten pga dette. Den andre uken var vi 6 frivillige. Denne uken hadde babyene spysyken og forkjølelse. Den yngste babyen var 15 dager gammel. Den eldste var 16 år. Det var 20 babyer og 15 barn. Det er veldig vanskelig for meg å se hvor usikker fremtiden til alle disse barne er, og utrolig fint å se hvor glad alle blir med å få bare litt oppmerksomhet å kjærlighet. Jeg syntes dette er en utrolig fantastisk mulighet å gjøre om du har lyst til å utforske verden, og samtidig gjøre noe bra for verden. Vi trenger det så utrolig mye! Bare det å se hvor stor pris barna setter pris på at det kommer noen å leker med de, gir de oppmerksomhet og kjærlighet. De trenger det mye mer enn du faktisk tror! Tenk å starte livet sitt som foreldreløs. Disse barna ble tatt fra foreldrene fordi de kom uten at foreldrene var gift. Et barn var der fordi moren var 13 år. Jeg kan tenke meg at de fleste barna er voldtektsbarn i og med at foreldrene ikke giftet seg når moren var gravid. Mangle ble tatt fra foreldrene sine fordi foreldrene ikke var snille mot de. Det var veldig lett å se om et barn ble oppvokst med vold. Vettskremt hele tiden. Ingen har fått den fantastiske omsorgen man får av moren sin når man blir født. De er små, veldig små, men likvell har de en sjel, en fremtid og behov for all kjærlighet og omsorg. Noen ganger følte jeg at jeg jobbet for barnevernet. Jeg ville så gjerne ta med meg alle hjem. Gi ungene et trygt hjem. Ikke alle får et trygt hjem i fremtiden engang. Den er så usikker. Noen får hjem til foreldrene sine igjen, noen får en helt ny familie.

Jeg anbefaler deg virkelig å ta deg tid til å gjøre dette når du får muligheten. Dropp partyturene til syden med vennegjengen. Ta heller med deg vennene dine, eller reis alene får og gjøre en forskjell i hverdagen til deg selv og andre. Jeg angrer ikke et sekund, dette er et minne for livet, og jeg kommer definitivt til å gjøre noe lignende igjen!

Processed with VSCO with 3 preset

Processed with VSCO with b1 preset

Processed with VSCO with 3 preset

helg = vacay

Grunnen til at jeg ikke har blogget siden mandag er fordi i ukedagene jobber vi, og det er ikke så mye annet å blogge om enn at «i dag skiftet jeg bleier, tørket snørr og tårer, lekte med barn og matet barn». Jeg tenkte heller å skrive et innlegg i slutten av neste uka om min opplevelse til det å jobbe på et barnehjem i 2 uker. 

Anyways! Helgen er allerede omme dessverre, men jeg har hatt en superbra helg. Og som dere sikkert vet så har vi fri i helgene til å gjøre hva vi vil, noe jeg syntes vi fortjener og som er veldig digg i og med at vi ikke har tid til å gjøre så mye etter jobb. 

Vi var en gruppe på 15 personer som tok bussen (5 timer) til Trincomalee denne fredagen. Vi hadde booket oss inn på et hotell nær stranden for 3600 rupies (ca 210kr) for 2 netter inkludert frokost. Kjempe fint hotell med stor dusj (med varm vann!!!!!), aircondition og wifi. Selvom vi ikke tilbringte så mye tid på hotellet, så var det ganske digg å få en god dusj og søvn.

På lørdagen hadde vi frokost kl 09:30 før vi dro til stranden nær bassenget til hotellet var. Vi badet bare i bassenget fordi bølgene var store i havet. Så jeg og Elin gikk oss en tur rundt stranda istede for å bare ligge å sole oss (det var ikke sol engang). Senere på kvelden satt vi oss på en beach pub og spiste mat til solnedgangen. 

Søndagen hadde vi frokost 08:00 før vi tok bussen til Sigiriya 09:00 (2 og en halv time fra Trincomalee). Der var planen å gå opp på et fjell vedsidenav Sigiriya Rock som het Pidurangala Vihara. Grunnen til at vi ikke gikk opp på selve Sigiriya Rock var fordi vi fikk anbefalt og ikke gjøre det denne helgen pga et vepsevirus der. Det kostet 6000 rupies (300kr) å gå opp Sigiriya Rock, men bare 500 rupies (30kr) å gå opp Pidurangala Vihara hvor vi da fikk utsikten over Sigiriya og mye mer i og med at dette fjellet var høyere! Noe som også vil si at det gikk lengere tid å gå opp Pidurangala (1 time). Det var 35 grader og bare trappetrinn som var veldig bratte, så jeg kan fint si at vi var veldig slitne når vi kom på toppen. MEN det var verdt det! Fordi se på den utsikten.

Etter Sigiriya besøkte vi et Tempel i Dambulla som het Dambulla Rajamaha Viharaya før vi satt 2 timer i en Jeep til hotellet i Kandy! 

Første dag på jobb

Nå har jobbuka startet! Alle frivillige ble plassert til sine jobbplasser kl 09:00 idag tidlig. Som sagt så valgte jeg å jobbe på et barnehjem den første uka (kanskje det blir det i 2 uker, vi får se). Vi var 3 stk som skal gjøre det denne uka. 

På barnehjemmet er det en egen avdelig for babyer fra 1mnd-1år, og en større avdelig for unger fra 3år-6år. I dag fikk jeg prøvd ut begge avdelingene, noe som var veldig spennende. Vi ble delt opp, slik at to gikk sammen på en avdeling og en på den andre.

Jeg startet med hun andre på babyavdelinga. Før vi gikk inn fikk vi mange advarsler om hva som ventet oss der inne. Alle ungene vil ha oppmerksomhet, og det var viktig at vi ikke bare forholdte oss til en hele tiden, men varierte på hvem vi koset med/matet/skiftet bleie på som da var arbeidsoppgavene våre. Vi fikk også lov til å gå oss en tur ut for å samle følelsene om vi hadde behov for det, fordi de fleste ser på det første møtet som et veldig sterkt møte. 

Det var helt stille når vi gikk forbi babyavdelingen, helt til vi gikk inn døra. Alle babyene startet å gråte, som et tegn på «kom til meg, jeg trenger kos, kjærlighet og omsorg fra deg.» Jeg gikk bort til en liten jente som lå på gulvet å sprellet imens hun gråt, hun kunne være rundt 3 mnd gammel. Jeg tok henne opp og holdt rundt henne samtidlig som jeg gråt med henne. Jeg skulle ønske jeg kunne gitt omsorg til dem alle på det sekundet, men det gikk seg ut etter 5/10 minutter når alle 16 babyene ble litt roligere. Selvom det alltid er en baby som skriker. Jeg vet ikke om jeg skal si at det er fint eller trist å se de ble så glade når vi gir dem omsorg og bærer på de? Fordi når vi igjen legger de tilbake braser de ut i gråt igjen… 

Som sagt tidligere i et innlegg her så er alle babyene foreldreløse. Enten er de forlatt av foreldrene, eller tatt ifra foreldrene fordi de ikke ble behandla bra. Så de trenger virkelig omsorgen de mangler…

Babyene fikk ingen bleie, men et typ større snytepapir vil jeg kalle det. Som ble knytt rundt dem som en bleie. Skiftet 3 «bleier» idag, og alle var rød i underlivet som jeg kan se for meg kommer av det eller veldig dårlig hygiene der. Flere hadde blemmer, lignende sopp også. Hygienen der er rett og slett på tryne. Vi fikk beskjed om å bruke noe som dekker håret vårres fordi nesten alle babyene har lus…

Når vi jobbet med ungene som var 3/5 år eldre, var det neste som å jobbe i en barnehage. Men samtidlig kan det ikke sammenlignes. 

Det var 10 barn, om ikke fler. Eneste muligheten for lek var en liten lekeplass ute, ingenting inne. Ingen kunne selvfølgelig engelsk, men alle snakket til oss på et språk vi ikke skjønte bæret av. Men for å si det sånn så var det umulig å unngå barnene. Jeg hadde alltid 3 barn hengene rundt meg. Og om jeg løftet opp et barn, startet alle barnene å gråte av missunnelse. Alle ville ha oppmerksomheten fra oss. 

Fikk ikke ta noe bilder av eller med ungene, men fikk tatt noen bilder av barnehjemmet.

Frivillig arbeid med elefanter

Var så heldig og få muligheten til å jobbe som med elefanter idag! Det er veldig poppulært blandt denne gruppa her å velge det som jobb. Men samtidlig en veldig nødvendig jobb! Ganske fin jobb også. 

Sto opp 05:45 idag, også tok vi (jeg og 7 andre) buss til elefant orphanagen som tok 1 time og 30 min. Når vi kom dit ble vi møtt av en kjempehyggelig kar! Målet hannes i livet var å hjelpe så mange elefanter som mulig, derfor trenger han frivillige. Mange frivillige! Så om du elsker elefanter og vil gjøre noe bra for dyreverden, go for it. Alle pengene han får går til elefantene. Han er en veldig fattig mann, men velger å bruke alt på elefantene. Hvor fantastisk er ikke det?

Vi startet dagen med å gå tur med elefanten i ca.2 timer, hvor vi samtidlig matet den og den stoppet opp hele tiden for å spise gress og trær. Etterpå fant vi frem noe kokosnøtt-blader(?), og de er store. Disse skulle elefanten frakte til elva. Vi hadde lunsj imens den gikk til elva som det tok si tid å komme seg til.

 

Etter lunsj ble vi kjørt til elva hvor vi ble møtt av en bru, en veldig skummel bru med løse planker (altså, ikke slike planker vi har i norge, men biter som er kuttet av trær!) Jeg ble veldig gira på å gå over den istede for å gå igjennom skogen. Så jeg fikk med meg alle sammen. Her ser dere brua 

Når vi kom over denne måtte vi krysse elva, imens lå elefanten i vannet og kosa seg. Selvfølgelig begynte alle å ta selfie med den og klappe den. 

Her er den ganske åpenbart hva vi skulle gjøre, men jo vi skulle vaske den! Vi vakset den med skallet fra en frukt, hvor vi skrubbet den. Begynnte også å pøsregne akuratt da, så vi ble gjennombløte! 

Det var egentlig hele dagen? Hadde det kjempegøy! Annbefaler alle å ta noen uker av livet sitt til å reise ned til Sri Lanka (eller what ever) for å jobbe som frivillig med elefanter. 

Kandy city

Som sagt i forige innlegg så sto vi opp 04:00 i dag for å få med oss soloppgangen på et høydepunkt her i Kandy. Men dessverre så gikk vi glipp av det fordi noen frivillige på dette huset var for trenge til å komme seg opp og i bussen, så de var ikke i bussen før 05:30…. Utrolig kjipt å måtte stå opp så tidlig for ingenting! Vi andre ble da sendt til et tempel i sentrum til kl 05:45, hvor vi rett og slett bare gikk rundt og så på tempelet å hørte på historier.

Etter det fikk vi sri lankisk frokost som besto av 2 lignende kjøttboller som bestod av masse vegetabels, men også som var ganske spacy. I tillet et eller annet sukkerbrød som besto av bare sukker og honning. 

Fra klokken 09:00(?) så fikk vi gjøre hva vi ville frem til 20:00. Så jeg og de to andre norske tok en tuk tuk inn til sentrum for å se på markedet og rundt i sentrum. Noe som var kjempegøy! Markedet var et veldig typisk asia marked, som bestod av klær, krydder, frukt, fisk og andre randoms. Vi endte med å kjøpe oss bukser med elefanter på som er veldig poppulært her! Må også nevne at det er sykt billig her. For 10 min i en tuk tuk koster det 60kr! Og 5kr for den gule kokosen jeg drikker fra. 

Noe som toppet hele dagen var da en liten baby ape kom hoppende på oss! Vi syntes selvfølgelig det er forferdelig synd på den, siden den ikke var en vill-ape, men en mann som hadde den i bånd med klær på… Men altså, vi var i 100 når den kom, den var såå søt! Bare se selv. I tillegg hadde denne mannen med seg 2 slanger i veksa si??? liksom?? 

factory trip

Nå er klokken snart 20:00 her i Sri Lanka. Solen er på vei ned og vi får kveldsmat om ca. 1 time. På kveldene ligger temperaturen på 24 og rundt 30 på dagen. Er somoftest sol, selvom det er regntid! Jeg har enda ikke opplevd noenregn her, men mener det regnet i natt (?).

I går hadde vi en kjempeartig dag! Noe som vi har hatt de siste dagene. Vi besøkte 3 forskjellige fabrikker (factory-trip). En TEA-factory, en gullsmed med historie om hvordan de lager og finner gull i naturen, også var vi en hage med masse forskjellige trær som det bla vokste sjokolade på, chasew, aloevera,  pepper, chilie, tea osv! Av disse så lagde de kremer og medikamenter av urtene. De hadde noe som hjalp til ALT! Man kunne kjøpe alt dette også. Jeg et ganske sikker på at alle jentene endte med den kremen som man kunne ta på plassen man hadde hår 4 ganger hver 10 dag, også ALDRI mer få hår der igjen! Det er ganske insane tho. Håper det funker, hvor gøy hadde ikke det vært?? Her fikk vi også bla. massasje, hodmassasje og tea. 

Samme dag var vi også på båttur rundt en innsjø i sentrum. 

I dag har vært en liiitt kjedelig dag. Programmet var matlaging, selvforsvarskurs og besøke et tempel. Dagen startet kl 09:30, hvor alle gikk på baksiden av huset og «lederne» her startet å lage mat som vi skulle se på og som vi kunne hjelpe til med om vi ville. Maten bestod selvfølgelig av curry. Kylling i curry, ris og en egen blanding med kikerter, vegetables og noe forskjellige krydder. Maten var ferdig til halv 1. Etter maten var det selvforsvarskurs på 30 min før vi dro til et tempel og hørte på en hindu(?) snakke i over 1 time. 

I morgen skal vi stå opp kl 04:00 for å dra på et høydepunkt i Kandy for å se på soloppgangen! Så burde vell prøve å få sove snart.